Follebu FL vs Ringsaker/Nes 4 - 2

På hjemmesiden til Follebu skriver Kim Skaug Kristiansen følgende fra lørdagens kamp mot Ringsaker/Nes:

Ringsaker/Nes er et lag som kan minne mye om oss selv. En god blanding av ungt og gammelt som på sitt beste nesten kan være verdt inngangspengene, men som på en dårlig dag er en mer foretrukket torturmetode enn Celine Dion på repeat. De har blant annet tatt fire poeng mot andreplasserte Storhamar og vant hele 8-1 mot Fron forrige helg. Samtidig som de har gått på herlige smeller mot både Snertingdal og Hamar IL.

Fra avspark tar det ikke mer enn snaue halvminuttet før den første lærkula sitter klistret i nettmaskene. Etter et par innledende pasninger i forsvarsleddet dæljer Pål Stenshagen ballen opp mot vår venstreside. Gutten med en fettprosent på 5,7 legger en seksti meters lissepasning til Ivar. Svingvolds Neymar sender ringsaksokningenes høyreback til kiosken for å hente én av mange pølser denne ettermiddagen, før han legger et presist innlegg inn i boksen. Der dukker det krusede hodet til Gift frem mellom to erfarne stoppere og stusser ballen inn i hjørnet. En samlet alder på 72 år i midtforsvaret (noe som skulle tilsvare et sted godt utpå førvinteren i karrieren) blir fort et kraftig handicap når vi slipper fri vår sylferske 18-åring, og det er nok ikke til å komme bort fra at både Evensen og Christoffersen ønsket seg tilbake til yngre dager ved flere anledninger lørdag ettermiddag.

Det var lett å se at enkelte av våre motstandere begynte å henge kraftig med geipen etter det tidlige baklengsmålet. I tråd med våre retningslinjer rundt fair play og idrettsglede valgte vi derfor å la dem utligne umiddelbart. Etter to minutter var stillingen dermed 1-1 og vi var like langt. De neste 20 minuttene er det neppe noen av de 22 aktørene på banen eller de 50 på tribunen som husker noen ting av. Det var omtrent like severdig som det årlige sneglekappløpet i Eidesåsen Barnehage. Slimete, tregt og langtekkelig.

Etter ettparogtjue minutter smeller det imidlertid plutselig på Follebu Stadion. Et presist og hurtig kontringsspill tatt rett ut av læreboka, Faaberg-kompendiet eller Follebu-gardintrappa medfører at vi tar ledelsen 2-1. Eventuelt var det mye flaks inne i bildet, men all erfaring tilsier at hell og lykke også fungerer. Ballen ender ute hos Chris som feier den inn i feltet. Der bedriver tidligere nevnte Evensen/Christoffersen forberedelser til det åpne Hedmarksmesterskapet i gresk-romersk fribryting, mens Gift viser frem smakebiter fra kommende kvelds danseshow på Lilletorget. Ballen ruller uanfektet videre der Ivar kommer løpende med høyrebacken på slep, tydelig lengtende etter en ny matbit fra vårt rike kioskutvalg. Dermed blirKim stående relativt alene på tretten meter, ser at det er åpent nede i høyre hjørne, setter bredsiden til og plasserer ballen sikkert opp til venstre. 2-1.

Ikke lenge etterpå er Pål og Ivar igjen i begivenhetenes sentrum. Pål slår nok en strøken sekstimeterspasning i bakrom. Denne gang med en utmerket ytterskru. Dessverre avslører hans høylytte banning (som vi dessverre ikke kan gjengi på trykk i frykt for represalier fra Norsk Presseforbund og Vær-Varsom-Plakaten) at det var et betydelig avvik mellom intensjon og endelig resultat. Ivar nekter uansett å gi opp, selv om pasningens utgangsvinkel neppe hadde holdt til ståkarakter på matematikk-eksamen. En klassisk misforståelse mellom back og keeper sender vår toppscorer alene med keeper. En iskald avslutning og vi kan gå til pause på 3-1 og stormende jubel.

Ti minutter ut i andre omgang bestemmer Kim og hans transplantasjonsklare ankel seg for at nok er nok. Samtidig tar den unge backen Håkon Brannan seg en liten pause, slik at han kan få plukket opp lungene som han hostet fra seg et sted mellom Kiwi og Bolt’n. Inn kommer Vegard Ellingsberg og David Bjerkli. Kort tid etterpå har Gift vært gjennom både salsa, quick-step og tango inne i 16-meteren, før han med et par lekne sambasteg setter opp Ørjan rett utenfor straffefeltet. Unge Østensen ble nedgradert fra «Silkefot» til «Bomullsfot» etter et par sleivtreff i midtuken, men med sin elegante avslutning i hjørnet er han nok en gang oppgradert til høyeste nivå. 4-1 og alt er bare fryd med halvtimen igjen på klokka.

I Follebu er vi imidlertid opptatt av å skape spenning, så vi lar Ringsaker/Nes redusere nok en gang. Vår for dagen eminente keeper Kristian Gryt er sjanseløs på scoringen som gir motstanderen blod på tann. Midtstopper Pål er ikke den tammeste løven i dyrehagen, og når det lukter blod er han ikke sen med å kaste seg inn. Evigunge Evensen hos motstanderne har blitt flyttet lenger opp i banen, og blir ubønnhørlig jevnet med jorda når Stenshagen plukker han ut som sitt bytte. Hans andre gule, og det blir en tidlig dusj for topptur-entusiasten. Muntlige trusler fra bitre motstandere om at han skal bli sendt på sykehuset opptil flere ganger biter ikke nevneverdig hardt på Pål, for han vet at alle vi på Follebu Fotballag kunne behøvd en sjekk eller to, både fysisk og mentalt.

Resten av kampen er det Ringsaker som har et lite initiativ, uten at det noen gang blir skikkelig farlig. Den nykomponerte midtstopperduoen med opprinnelse fra Ringebu/Fåvang i Steine og Træet, klarer med hjelp fra duellsterke Salim og frisbeegolfer/volleyballstjerne Kristian Gryt å holde motstanderne unna. Det unge hurtigtoget Kjetil Aaen fikk også sin offisielle debut mot slutten av kampen og rakk å sette Ringsakers forsvarsrekke på prøvelse ved flere anledninger.

Det er alltid ufattelig deilig å vinne fotballkamper, og det blir ikke noe verre når det er snakk om en naboduell på tabellen mot nettopp Ringsaker/Nes. Nå er det vi som er i førersetet om tredjeplassen, og den skal vi gjøre vårt beste for å beholde.

PS: Sist, men ikke minst syns referenten det er synd og skam for alle som er interessert i lokalfotballen at verken GD eller Ringsaker Blad ofret en tur til en lokal toppkamp på en lørdag. Da er det kanskje ikke så rart at Mjøsregionen forblir en fotballens bakgård i evig tid.